Audiovisuelt.no Audiovisuelt

Problem 1: For dårlige musikkformater

Og her er tenker vi ikke på at det har blitt stadig mer vanlig med tapsbringende ("lossy") kodeker som MP3 og lignende, for i de fleste tilfeller vil man ikke kunne skille en godt kodet MP3 fra en CD. Det er heller ikke snakk om manglende samplingsrate eller bitdybde på CD-er. Sannsynligvis er CD i praksis godt nok for to-kanals lydgjengivelse, og i den grad det eksisterer hørbare forskjeller ved normalt lyttenivå, så er det snakk om minimale forskjeller.

Problemet er derimot nettopp de nevnte to kanaler. Det er rett og slett for få kanaler på vanlige musikkutgivelser.

Det burde vært minst like mange kanaler som på dagens filmformater. Forutsatt at de som mastrer og mikser lyden gjør en god jobb, så gir flere kanaler gir en vesentlig bedre lydopplevelse. En utbredt misforståelse er at surround i musikk (eller film for den saks skyld) bare er nyttig når man skal få lytteren til å være ”midt i lydbildet”, for eksempel å kopiere følelsen av å sitte midt i orkesteret. Det er ikke riktig – surround har en sterkt positiv effekt på lydkvaliteten også i den mest normale situasjonen, nemlig at musikken kommer forfra.

Å fremstille en kilde som for eksempel skal være midt foran lytteren med et vanlig stereooppsett har svakheter. For det første vil man få en endring av frekvensresponsen på grunn av vekselvirkninger mellom signalet fra de to høyttalerne, For det andre er effekten sterkt avhengig av at man er nær den såkalte "sweet-spoten". I dette tilfellet vil en senterkanal i særdeleshet, og flere kanaler generelt, gjøre lydbildet mer robust i forhold til hvordan man plasserer seg. Flere kanaler er rett og slett bedre egnet til flere lyttere, man er ikke fullt så avhengig av å sitte i en bestemt posisjon for å få god lyd.

Framtidens multikanaloppsett?

Flere kanaler gjør også at musikkreproduksjonen i mindre grad blir negativt påvirket av dårlige akustiske forhold i lytterommet. Rommet vi er i er en naturlig del av reproduksjon av musikk, og det kan gi oss en bedre lytteopplevelse.

Alle som noen gang har prøvd å høre på musikk i et ekkofritt rom kan skrive under på at det ikke er noe ideelt sted å kose seg med musikk. Det er mange grunner til at romeffekter gjør at man får en bedre lydopplevelse, og jeg skal ta for meg noen av de viktigste.

Kanskje en av de viktigste faktorene er refleksjoner/lyder fra siden. Grovt sagt kan man dele dette inn i to effekter, såkalt ”apperant source width” (ASW) og ”listener envelopment” (LEV). Førstnevnte er hovedsakelig bestemt av tidlige refleksjoner, og tidlig betyr i dette tilfelle de første 80 ms etter direktelyden kommer, mens sistnevnte bestemmes av sene refleksjoner.

ASW er en betegnelse på en oppfattet utvidelse av størrelsen på det som lager lyden, som om lydkilden blir bredere og tar større plass. Dette kan ved første øyekast virke som en ulempe heller enn en fordel. Mange vil betegne presis lokalisering av lydkilder som en god ting, men undersøkelser viser at denne effekten oppfattes som positiv av tilhørere.

LEV betegner følelsen av å være i et stort volum og være omgitt av et diffust lydfelt som ikke er tilknyttet til en spesifikk lydkilde. Man kan oppnå disse effektene med et godt rom, men man kan oppnå de i større grad med surround, Flere høyttalere gjør at rommets skavanker blir mindre viktig fordi man i større grad kan kontrollere lydfeltet med høyttalerne.

I tilegg til dette vil også flere kanaler gi bedre muligheter når det gjelder lokalisering av lydkilder. I dagens flerkanalssystemer skal det sies at dette ikke fungerer særlig godt utover ting som skal lokaliseres akkurat der en høyttaler er, eller lokaliseres mellom fronthøyttalerene. Til lokalisering langs sidene og bak er det for få høyttalere til at det fungerer spesielt bra.