Kampen mellom de gode Autobots og de onde Decepticons fortsetter i Transformers: Revenge of the Fallen. Etter forrige films seier mot de onde har Optimus Prime og andre snille roboter blitt med i et militært samarbeid med mennesker som går ut på å finne gjenværende Decepticons på jorda, som fremdeles er på jakt etter AllSpark. I mellomtiden har Sam Witwicky begynt på college og har problemer i forholdet med Mikaela. Det viser seg at han fremdeles har rester av AllSpark og flere onde Decepticons, inkludert deres mystiske leder The Fallen, er på vei til Jorda for å tilintetgjøre planeten og skaffe seg dominans over universet.

Med Transformers-serien har regissør Michael Bay (The Rock, Armageddon) gjenopplivet en gammel leketøysfranchise fra 1980-tallet med roboter som kan skifte form. Med seg på laget bak filmene har Bay fått med seg storheter som Steven Spielberg (Indiana Jones, Saving Private Ryan) som produksjonsleder og manusforfatterparet Roberto Orci og Alex Kurtzman (The Island, Star Trek). I tillegg til at filmene har grandiose navn bak produksjonen, har de også blitt enorme suksesser. Er dermed alt bare fryd og gammen i Transformers-land? Vi kan jo begynne med det positive først.

Fabelaktig attraksjonsfilm

Transformers: Revenge of the Fallen er et glimrende eksempel på en moderne versjon av Cinema of Attraction, et begrep som kort og godt er myntet på den tidlige filmens visuelle slagkraft og evne til å bare vise noe spektakulært for underholdningens skyld, og hvor det narrative var underordnet. Eksplosjoner, eksotiske reisemål og filmtriks var en del av pakken og publikum elsket det. Deretter ble alle mer vant til å forbinde film med fortelling, selv om attraksjonselementet har vært til stede opp gjennom årene (som for eksempel i The Adventures of Robin Hood, Spartacus og Star Wars).

Med den digitale tidsalderen har man fått til stadig mer storslagne og fotorealistiske hendelser og effekter i filmer som strengt talt ikke tjener fortellingen i stor grad. 2012 viser at hele byer går under og den kommende Avatar ser ut til å være i en klasse for seg selv. Transformers-filmene har gladelig blitt med i denne klubben og viser skamløst frem store, naturtro roboter, brutale slag og enorme ødeleggelser. De rent visuelle og auditive sidene ved filmen er rett og slett fantastiske og uovertrufne. Man vil aldri kjede seg under Revenge of the Fallen, med mindre man er en blockbuster-hater, vel å merke.

Dårlig klassisk fortellende film

Etter skryten kan vi bevege oss over til problemene med filmen, og de er ikke få. Det er ikke meningen å virke grinete eller survete, da rene actionfilmer med fokus vekk fra handlingen også kan være bra filmer (Rambo, Independence Day), men Revenge of the Fallen er ikke spesielt god når det gjelder å integrere klassisk fortelling. Historien i filmen er veldig komplisert samtidig som den er simpel. Det er de gode mot de onde med diverse mer eller mindre overraskende hendelser som driver forholdet seier/tap frem og tilbake. En komplisert fortelling er dessverre ikke synonymt med god fortelling. Hele opplegget kan virke unødvendig forvirrende for folk som ikke er hardbarkede Transformers-fans fra før, og det er vel ikke nødvendig i en såpass generelt appellerende film som dette?

Andre problemer med fortellingen er likegyldighet. Bortsett fra at Jorda kan gå under, blir man ikke veldig engasjert i de kjedelige og lite engasjerende rollefigurene Sam, Mikaela, Leo og tidligere agent Simmons. Det hjelper ikke karakterenes sak at de blir bemannet av ukarismatiske skuespillere som Shia LaBeouf og Megan Fox, som også totalt mangler kjemi i sitt "problematiske" forhold, som for øvrig ikke er interessant i utgangspunktet. Ved siden av et nokså problematisk forhold mellom tilskuer og hovedroller, finner vi også klamme og pinlige situasjoner som blant annet involverer Sams mor på college og agent Simmons med onelinere.

Filmen prøver for hardt å være kul, og noen ganger klarer den det ved diverse morsomheter, men i det store og hele revner filmen totalt hvis man er på jakt etter meningsfull historiedreven fortelling. Dette er kanskje ikke så viktig for de som bare er ute etter underholdning med eksplosjoner og action, men jeg skulle virkelig ønske et bedre samvirke mellom vanvittig flotte effekter og den øvrige historiefortellingen. Manusforfattere Orci og Kurtzman har fått til bedre, se for eksempel anmeldelsen av Star Trek.

Konklusjon

Følg Audiovisuelt på Twitter

Utrolig god attraksjonsverdi minus kjip fortelling gir et middels resultat. For de som gir seg hen til ren audiovisuell underholdning på et sirkusnivå er Revenge of the Fallen midt i blinken. De som derimot er på jakt etter god historiefortelling eller en flott kombinasjon av disse to filmtypene, vil antakelig synes at filmen er middelmådig, selv om den som nevnt bidrar med noen fine doser humor.