Audiovisuelt.no Audiovisuelt

Resistiv teknologi

Trykk for større versjon

Resistive berøringsskjermer er en av de to mest brukte teknologiene på forbrukermarkedet, i all hovedsak på grunn av lav pris. Som navnet tilsier, bruker denne metoden fordelene ved elektrisk motstand til å kalkulere hvor på skjermen du trykker.

En resistiv berøringsoverflate består av to hovedlag, hvor begge ligger over skjermbildet. Disse lagene er metalliske, noe som gjør at de kan lede strøm. De to lagene er atskilt fra hverandre, og når man trykker på skjermen, kommer det øverste laget i kontakt med laget under.

Det øverste laget er elektrisk ladd, og når man trykker det ned, skjer det en endring i den elektriske strømmen. Dette tolker en spesiell kontrollerbrikke, og omsetter det til X- og Y-koordinater. Brikken kan da fortelle datamaskinen hvor på skjermen du trykket.

Levetiden på slike skjermer er ikke spesielt lang sammenlignet med andre teknologier, i all hovedsak fordi småskader slik som riper ødelegger overflaten. Oppløsningen kan derimot være på nesten 5000 punkter begge veier, men dette avhenger av skjermstørrelsen. En stor fordel med denne teknologien, er at man ikke er avhengig av noe spesielt for å kunne berøre skjermen. Den reagerer til alt, både fingertupper, pekepinner, nøkler etc.

Kapasitiv teknologi

Trykk for større versjon

Den andre meget populære teknologien blant forbrukerne er kapasitiv berøring. I prinsippet er denne sensoren en kondensator, ved at vertikale og horisontale strømmer fungerer som to plater. Siden menneskekroppen leder strøm, kan sensorer måle den kapasitive endringen når skjermen berøres. Vi forklarer dypere:

Foran skjermbildet legges det et gjennomsiktig, elektrisk ledende, materiale. Et elektromagnetisk felt danner seg på overflaten. Sensorene er programmert til å reagere på akkurat den kapasitansen som menneskefingeren har. Når man da trykker på overflaten, vil det elektriske feltet endres. Det er denne endringen sensorene oppdager, før det tolkes om til hvor du har trykket på skjermen.

Slike overflater tåler ti ganger så mange trykk som en resistiv overflate, men oppløsningen er fem ganger så lav. En liten ulempe er at teknologien kun reagerer på menneskekjøtt, eller materialer med tilnærmet samme kapasitans. Enkelte pekepenner har en tupp som imiterer akkurat dette.