Audiovisuelt.no Audiovisuelt

5: Nine Inch Nails – The Downward Spiral

I 1994 kom Nine Inch Nails ut med albumet "The Downward Spiral". Som tittelen antyder er albumet en reise gjennom forfall, fortapelse og fordervelse. Trent Reznor, mannen bak Nine Inch Nails, benytter seg av en blanding av aggressiv metal og industrialmusikkens grovslipte lydbilde. På denne måten skaper han en uhyggelig og brutal atmosfære av en manns selvdestruksjon.

Albumet starter med et selvmordsforsøk i Mr Self Destruct, et gitarforvrengingsmareritt som faktisk sampler filmen "THX 1138" av George Lucas. Closer er en av de mest kjente Nine Inch Nails-låtene, og det med god grunn. Den er en merkverdig blanding av pop og industrialens mørke lydbilde og kommer veldig godt ut av det. Albumets hovedperson får endelig tatt sitt liv i tittelsporet, før han kommer til etterlivet i den såre avslutningen Hurt, mest kjent for å ha blitt covret av den avdøde countrystjernen Johnny Cash. "The Downward Spiral" er et meget vellykket konseptalbum som fanger den dekadente stemningen til en livstrøtt og misantropisk hovedperson på en frastøtende, men fengende måte.

4: The Mars Volta - De-Loused In The Comatorium

Med tanke på at dette er The Mars Voltas debutalbum har bandet all grunn til å være stolte av seg selv. Dette er et godt gjennomført mesterverk, hvor det kryptiske står i sentrum, og etterlater lytteren i en verden av latinske jazzrytmer og en real dose mystikk. Som konseptalbum flest, har "De-Loused In The Comatorium" også en unik historie bak seg. Denne baserer seg på to tragiske dødsfall, hvor en venn av Cedrik Bixler-Zavala gikk inn i koma før sin død, og "De-Loused" er altså den tenkte fortellingen om hva som gikk igjennom hodet hans i denne perioden. Og kort tid etter plata hadde blitt ferdig, døde assisterende bandmedlem Jeremy Michael Ward av en heroinoverdose.

"De-Loused In The Comatorium" er et av de virkelig seriøse konseptalbumene som finnes der ute, men det krever nok også en god del av lytteren. Spesielt siden det er omtrent umulig å høre hva Bixler-Zavala synger om, siden det er så mye symbolikk ute å går. The Mars Volta har holdt på stilen med å gi ut konseptalbum, og de fortsetter å levere de herligste progressive genistrekene, album etter album. Det spørs dog om de noensinne kan lage noe som overgår "De-Loused In The Comatorium".

3: David Bowie - The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars

En klok mann, Newton, lærte oss at: «What goes up, must come down». Jammen gjelder ikke det også for en marsboer ved navn Ziggy Stardust som kommer til jorden for å redde oss fra menneskelig banalitet og spre det glade hippie-budskap. Men som rockestjerne opplever Ziggy gravitasjonsloven om at alt må ned når han faller sammen som et korthus gjennom misbruk av damer og dop - kort sagt en klassisk rockehistorie!

David Bowie har definitivt hatt sine merkelig faser og gjort mye rart, men gjennom Ziggy klarte han å fortelle rocke-floskel-historie nummer én, og det på en musikalsk overbevisende måte. De fleste låtene på albumet er hyllester til Bowies helter musikalsk sett, T-Rex, Velvet Underground, Beach Boys og flere andre. Et eksempel er starten på Star som er rip-off fra The Who's Pinball Wizard. Hovedsingelen fra albumet, Starman, bærer stor grad av likhet med Somewhere Over The Rainbow. En Bowie-spesialitet vi får servert, er evnen til å bruke ultrakorte utropssetninger eller ord, og at det gir en positiv effekt. Slik klarer han å gjenfortelle klisjeer som mesterverk. Bowie er en av glam-rockens konger, og dette er antageligvis ett av de få konseptuelle glam-rock-skivene som er laget. Til sist, noe som faktisk betyr litt, "The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars" er rett og slett et elektrisk albumnavn.

2: Dream Theater - Metropolis part II: Scenes from a memory

Troen på at sjelen vandrer videre til et nytt liv etter døden er kjernen i fortellingen gutta i Dream Theater serverer med "Metropolis part II: Scenes from a memory". Uten at Kulturo.no skal begi seg ut på en dyp tolkning, noe som til syvende og sist får være opp til hver enkelt lytter, så er det verdt å få med seg at en tragedie spiller en nøkkelrolle. Hvordan hadde du reagert om du fant ut at du i ditt tidligere liv har blitt drept eller har vært en morder? Ifølge gitarsoloene på denne skiva kan i alle fall reaksjonen være alt fra skamfølelse til sinne.

Rolige ballader og dialoger er også med, samt enkelte tanker om hva som skjer med oss den dagen vi ikke vandrer på jorden lenger. Noen synes kanskje at musikernes kristne livssyn skinner for sterkt gjennom på den siste låta. Uansett er dette et drivende og nyansert album med mange finurligheter det er vanskelig å høre seg mett på. Slik løftes gitarrunking til nye høyder.

1: Pink Floyd - The Wall

"The Wall" er en reise inn i galskapen, fra barndom til voksenliv, hvor den forteller historien om rockestjernen Pink, og hvordan alt som skjer i livet hans er en ny brikke i "veggen" som symboliserer Pinks mentale tilstand. "The Wall" er et gjennomsyret konseptalbum, og muligens den andre og mest suksessfulle rockeoperaen i Engelsk historie siden The Who's "Tommy" fra 1969. Etter et par år ble det også laget en metaforisk film av plata, med animasjoner og dramatisering som forsterker symbolikken og konseptet til "The Wall" ytterligere.

De fleste har nok hørt Another Brick In The Wall, Pt.2, sangen med skolekoret som synger det berømte refrenget; «We don't need no education/We don't need no thought control!» Sangen bidro til at Pink Floyd fikk sin første singel på over ti år, og "The Wall" er plata de er mest kjent for foruten "The Dark Side of the Moon". "The Wall" har en ekstrem råhet, som blandes sammen med frustrasjon, desperasjon og sårbarhet, og den er skrevet med fullstendig ærlighet da låtskriver og hjernen bak det hele, Roger Waters, hevder den delvis er basert på egne erfaringer. Uansett; fra ende til annen er dette en konseptplate som mer enn nok overbeviser om sin plass på toppen av denne listen.

Uenig i lista vår? Del dine meninger i diskusjonstråden.

Forslag til andre topplister? Send oss en e-post.