"Two And A Half Men" er serien om jingle-skriveren Charlie Harper, hans bror Alan, og Alans sønn Jake. Etter sin skilsmisse flytter Alan og Jake inn hos Charlie, og som seere følger vi den dysfunksjonelle familien i deres daglige gjøremål, som i bunn og grunn stort sett involverer å sjekke damer.

Det samme gamle

Denne tredje sesongen fortsetter i samme spor som de to første. Charlie tar med seg kvinne etter kvinne hjem til huset, mens Alan har større problemer med å få damene på kroken. Likevel klarer han etter hvert å kapre seg en pen – men lite intelligent – 22-åring, men når hun viser seg å være eksen til Charlie oppstår det selvsagt forviklinger...

Charlie på sin side blir etter hvert også forelsket, men det tar ikke mange episodene før det går over, og alt kommer tilbake til det gamle. Han bruker hver eneste anledning han har til å flørte, og det er sjelden at han får et nei tilbake.

Seriens minstemann, Jake, får også sitt å stri med når han blir invitert på sin første gutt-/jentefest. Charlie og Alan må trå til med hjelpende råd for den vordende casanovaen, men det viser seg fort at de faktisk er mer nervøse på guttens vegne enn hva han er selv.

Midt oppe i alt dette får de stadig besøk av tilbakevendende karakterer som den psykopatiske naboen Rose, Charlie og Alans mor Evelyn, den sarkastiske vaskedamen Berta og Alans ekskone Judith.

Stereotypiske karakterer

De tre hovedrolleinnehaverne gjør sakene sine godt, og spesielt Charlie Sheen passer i rollen som den sjarmerende playboyen med stor forkjærlighet for alkohol. Gitt hans personlige historie er det kanskje ikke så rart at rollen kler ham, for vi snakker tross alt om mannen som ble nummer to på ukebladet Maxims topp-ti liste over "Living Legends of Sex", med estimerte 5000 seksualpartnere opp gjennom årene.

Men ser man forbi de to og en halv mennene serien handler om går det derimot nedover, ikke bare på grunn av skuespillerprestasjonene, men fordi selve karakterene er for stereotypiske. Alans 22 år gamle kjæreste, Candi, er en klassisk Hollywood-portrettering av den pene og dumme jenta, en portrettering som er så ekstrem at den mister all troverdighet og bare blir platt og pinlig. Hun gjør ting som å svare i fjernkontrollen i stedet for i telefonen, og i stedet for latter utvikler det seg et intenst hatforhold til karakteren.

Det samme gjelder den frekke vaskedamen og den sinnsforvirrede naboen som begge er å finne i utallige andre sit-coms, bare med andre navn og annet utseende.

En vitenskaplig tilnærming

Teknisk sett er "Two And A Half Men" en typisk amerikanske komiserie. Den er filmet med flere kamera og med publikum i studio. Og hva publikum går på er det vanskelig å si, for maken til ubegrunnet latter skal en lete lenge etter.

I vitenskapens navn har jeg gått en av episodene nærmere i sømmene, og undersøkt latterutbruddene. I løpet av episoden "Ergo, The Booty Call" bryter publikum ut i latter hele 174 ganger. Den totale spilletiden på episoden er 21 minutter og 6 sekunder, men om en trekker fra vignetten og rulleteksten står vi igjen med ca 20 minutter og 30 sekunders spilletid. Dette gir 8,49 latterutbrudd per minutt, og om vi regner med at denne episoden er representativ for serien så vil du i løpet av sesongens 24 episoder, og 504 minutter spilletid, ha hørt publikum le omtrent 4176 ganger.

Av de 174 gangene publikum lo var det bare 11 ganger jeg lo med dem. Dette gir serien en morsomhetsratio på 15.8, det vil si at det i snitt skal 15.8 latterutbrudd fra publikum til før det faktisk skjer noe morsomt.

Seksualmoral

Et element ved serien som faktisk føles litt forfriskende er dens særdeles avslappende forhold til sex. Både Charlie og Alan feier over alt fra gamle damer til flere partnere på samme tid, og selv om en kanskje ikke er enig med deres frigjorte seksualmoral, så er det interessant å se en ellers familievennlig serie bryte så til de grader med et av de fremste moralske ankepunktene i det amerikanske samfunnet.

Dessverre er ikke flørten med det umoralske nok til å heve serien langt nok over den gemene hop av amerikanske sit-coms, og selv om den ofte er velskrevet med morsomme replikker, så blir det for klisjépreget til at det skal være verdt pengene.

Samtidig mangler den også dybde og karakterutvikling. Etter hver episode er alt tilbake ved det gamle; ingen har lært noe og ingen har utviklet seg. Når karakterene slik står på stedet hvil går det ikke lang tid før en blir lei, og føler at ting repeteres.

Konklusjon

"Two And A Half Men" er en helt middelmådig amerikansk situasjonskomedie som mister mye av sitt potensiale i sitt overforbruk av gamle klisjeer. Den har en del morsomme replikker, men ikke nok til at den utpeker seg spesielt. Om du er ute etter en komiserie om en dysfunksjonell familie vil jeg heller anbefale å investere i sesong 1 til 3 av "Arrested Development".